Salomos Ordsprog

chapter 27


Chapters:


verse #1

Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!


verse #2

La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!


verse #3

Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.


verse #4

Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?


verse #5

Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.


verse #6

Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.


verse #7

Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.


verse #8

Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.


verse #9

Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.


verse #10

Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.


verse #11

Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!


verse #12

Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.


verse #13

Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!


verse #14

Den som velsigner sin venn med høi røst* tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse. # <* på en hyklersk måte.>


verse #15

Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.


verse #16

Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.


verse #17

Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.


verse #18

Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.


verse #19

Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.


verse #20

Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette.


verse #21

Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.


verse #22

Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.


verse #23

Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!


verse #24

For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.


verse #25

Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,


verse #26

så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,


verse #27

og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.

Chapters:


Books