Salomos Ordsprog

chapter 20


Chapters:


verse #1

Vinen er en spotter, sterk drikk volder støi, og hver den som raver av den, blir ikke vis.


verse #2

Den redsel en konge vekker, er som løvens brøl; den som gjør ham vred, spiller sitt liv.


verse #3

Det er en ære for en mann at han holder sig borte fra trette, men enhver dåre viser tenner.


verse #4

Om vinteren vil den late ikke pløie, derfor søker han forgjeves efter grøde om høsten.


verse #5

Tankene i en manns hjerte er et dypt vann, men en forstandig mann drar det op.


verse #6

Mange mennesker roper høit, hver om sin kjærlighet; men hvem finner vel en trofast mann?


verse #7

Den rettferdige vandrer i ustraffelighet; lykkelige er hans barn efter ham.


verse #8

En konge som sitter på sitt dommersete, sikter og skiller ut alt ondt med sine øine.


verse #9

Hvem kan si: Jeg har renset mitt hjerte, jeg er fri for min synd?


verse #10

To slags vektstener og to slags mål - begge deler er en vederstyggelighet for Herren.


verse #11

Allerede den unge gutt viser ved sine gjerninger om hans ferd vil bli ren og rett.


verse #12

Øret som hører, og øiet som ser - Herren har skapt dem begge to.


verse #13

Elsk ikke søvn, forat du ikke skal bli fattig! Lukk dine øine op, så får du brød nok å ete.


verse #14

Dårlig, dårlig! sier kjøperen; men når han går bort, roser han sig.


verse #15

Det er nok gull og perler i mengde, men kyndige leber er en kostelig ting.


verse #16

Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for fremmedes skyld!


verse #17

Brød vunnet ved svik smaker mannen søtt, men siden blir hans munn full av småsten.


verse #18

Planer får fremgang ved rådslagning; søk veiledning også når du fører krig!


verse #19

Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter, og med den som er åpenmunnet, skal du ikke ha noget å gjøre.


verse #20

Den som banner sin far og sin mor, hans lampe skal slukne i belgmørke.


verse #21

En arv som en fra først av har revet til sig, blir til sist uten velsignelse.


verse #22

Si ikke: Jeg vil gjengjelde med ondt! Bi på Herren, og han skal frelse dig!


verse #23

To slags vektstener er en vederstyggelighet for Herren, og falsk vekt er noget ondt.


verse #24

Herren styrer mannens skritt; hvorledes skulde et menneske skjønne sin vei?


verse #25

Det er farlig for et menneske at han i tankeløshet vier* noget til Gud og først bakefter overveier sine løfter. <* 3MO 27, 14 fg.>


verse #26

En vis konge skiller ut de ugudelige og lar hjulet gå over dem.


verse #27

Menneskets ånd er en Herrens lampe; den ransaker alle lønnkammerne i hans indre.


verse #28

Miskunnhet og sanndruhet er en vakt om kongen, og han støtter sin trone ved miskunnhet.


verse #29

De unges pryd er deres kraft, og de gamles ære er de grå hår.


verse #30

Et tuktemiddel for de onde er buler og sår og slag, som trenger inn i hjertets indre.

Chapters:


Books