Salomos Ordsprog

chapter 28


Chapters:


verse #1

De ugudelige flyr uten at nogen forfølger dem; men de rettferdige er trygge som ungløven.


verse #2

For et lands frafalls skyld blir dets fyrster mange; men når menneskene er kloke og førstandige, så lever fyrsten lenge.


verse #3

En fattig mann som undertrykker småfolk, er et regn som skyller bort kornet, så der ikke blir brød.


verse #4

De som ikke følger loven, priser de ugudelige, men de som holder loven, strider mot dem.


verse #5

Onde mennesker skjønner ikke hvad rett er, men de som søker Herren, skjønner alt.


verse #6

Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en falsk som vandrer på to veier, selv om han er rik.


verse #7

Den som følger loven, er en forstandig sønn; men den som holder vennskap med svirebrødre, gjør sin far skam.


verse #8

Den som øker sitt gods ved rente og ved overmål, han samler for den som forbarmer sig over de fattige.


verse #9

Om en vender sitt øre bort og ikke vil høre loven, er endog hans bønn en vederstyggelighet.


verse #10

Den som fører de opriktige vill på en ond vei, skal falle i sin egen grav; men de ustraffelige skal arve det som godt er.


verse #11

En rik mann er vis i sine egne øine; men en fattig som er forstandig, gjennemskuer ham.


verse #12

Når de rettferdige jubler, er alt herlighet og glede; men når de ugudelige kommer sig op, må en lete efter folk.


verse #13

Den som skjuler sine misgjerninger, har ingen lykke, men den som bekjenner dem og vender sig fra dem, finner miskunnhet.


verse #14

Salig er det menneske som alltid frykter; men den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke.


verse #15

En brølende løve, en omfarende bjørn, slik er en ugudelig hersker over et fattig folk.


verse #16

Du fyrste som er fattig på forstand og rik på vold! De som hater urettferdig vinning, skal leve lenge.


verse #17

Et menneske som trykkes av blodskyld, er på flukt like til sin grav; ingen må holde på ham. # <* nemlig for å redde ham.>


verse #18

Den som lever ustraffelig, skal frelses; men den falske, som vandrer på to veier, skal falle på den ene.


verse #19

Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, mettes med armod.


verse #20

En trofast mann får rik velsignelse; men den som haster efter å bli rik, han blir ikke ustraffet.


verse #21

Å gjøre forskjell på folk er ikke rett, men mangen mann forsynder sig for et stykke brøds skyld.


verse #22

Den misunnelige haster engstelig efter gods og vet ikke at mangel skal komme over ham.


verse #23

Den som irettesetter et menneske, skal siden finne mere yndest enn den som gjør sin tunge glatt.


verse #24

Den som plyndrer sin far og sin mor og sier: Det er ingen synd, han er en stallbror til ødeleggeren.


verse #25

Den havesyke vekker trette; men den som setter sin lit til Herren, skal trives.


verse #26

Den som setter sin lit til sin forstand, han er en dåre; men den som vandrer i visdom, han blir frelst.


verse #27

Den som gir til den fattige, skal ikke lide mangel; men den som lukker sine øine, får mange forbannelser. # <* nemlig for den fattiges nød.>


verse #28

Når de ugudelige kommer sig op, skjuler folk sig; men når de omkommer, blir der mange rettferdige.

Chapters:


Books