Salomos Ordsprog

chapter 8


Chapters:


verse #1

Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.


verse #2

Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;


verse #3

ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:


verse #4

Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.


verse #5

Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!


verse #6

Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;


verse #7

min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.


verse #8

Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.


verse #9

De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.


verse #10

Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!


verse #11

For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.


verse #12

Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.


verse #13

Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.


verse #14

Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.


verse #15

Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.


verse #16

Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.


verse #17

Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.


verse #18

Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.


verse #19

Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.


verse #20

På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;


verse #21

derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.


verse #22

Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.


verse #23

Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.


verse #24

Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.


verse #25

Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,


verse #26

før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.


verse #27

Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.


verse #28

Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,


verse #29

da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -


verse #30

da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;


verse #31

jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.


verse #32

Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.


verse #33

Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!


verse #34

Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.


verse #35

For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.


verse #36

Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.

Chapters:


Books