Salomos Ordsprog

chapter 25


Chapters:


verse #1

Også dette er Salomos ordsprog, som Judas konge Esekias' menn har samlet:


verse #2

Det er Guds ære å skjule en sak, men kongers ære å granske en sak. <* JES 45, 15.>


verse #3

Himmelens høide, jordens dybde og kongers hjerter er uransakelige.


verse #4

Skill slagget fra sølvet, så får gullsmeden et kar ut av det.


verse #5

Før den ugudelige bort fra kongens åsyn, så blir hans trone trygget ved rettferdighet.


verse #6

Bryst dig ikke for kongens åsyn og still dig ikke på de stores plass!


verse #7

For det er bedre de sier til dig: Kom her op, enn at du blir flyttet ned for en stormann, som du hadde sett.


verse #8

Gi dig ikke for hastig i strid med nogen, forat det ikke skal sies: Hvad vil du gjøre til slutt når motparten vinner saken til din skam?


verse #9

Før din sak mot din motpart, men åpenbar ikke annen manns hemmelighet,


verse #10

forat ikke den som hører det, skal skjelle dig ut, og ditt dårlige rykte vare ved!


verse #11

Som epler av gull i skåler av sølv er et ord talt i rette tid.


verse #12

Som en ring av gull, som et smykke av fint gull er en vismann som taler refsende ord for et hørende øre.


verse #13

Som kjølende sne* i høstens tid er et pålitelig sendebud for den som sender ham; han vederkveger sin herres sjel. # <* d.e. en ved sne avkjølt drikk.>


verse #14

Som skyer og vind uten regn er den mann som skryter av at han vil gi, men ikke holder ord.


verse #15

Ved saktmodighet blir en fyrste overtalt, og en mild tunge knuser ben.


verse #16

Har du funnet honning, så et av den det du trenger, forat du ikke skal bli lei av den og spy den ut!


verse #17

Sett sjelden din fot i din venns hus, forat han ikke skal bli lei av dig og hate dig!


verse #18

Som en hammer, et sverd, en hvass pil er en mann som fører falskt vidnesbyrd mot sin næste.


verse #19

Som en skjør tann og en vaklende fot er tillit til den troløse på nødens dag.


verse #20

Lik den som legger av sine klær på en vinterdag, lik eddik på pottaske er den som synger viser for et sorgfullt hjerte.


verse #21

Hungrer din fiende, så gi ham brød å ete, og tørster han, så gi ham vann å drikke!


verse #22

For da sanker du gloende kull på hans hode, og Herren skal gjengjelde dig det.


verse #23

Nordenvind føder regn, og en tunge som hvisker i lønndom, volder sure miner.


verse #24

Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.


verse #25

Som friskt vann for den trette er en god tidende fra et fjernt land.


verse #26

Som en grumset kilde og en utskjemt brønn er en rettferdig som gir efter for en ugudelig.


verse #27

Å ete for meget honning er ikke godt, og grubleres ære er tung.


verse #28

Som en by hvis murer er brutt ned og borte, er en mann som ikke kan styre sitt sinn.

Chapters:


Books