Filemon

chapter 1


verse #1

Paulus, Kristi Jesu fange, og broderen Timoteus - til Filemon, vår kjære venn og medarbeider,


verse #2

og til Appia, vår søster, og til Arkippus, vår medstrider, og til menigheten i ditt hus:


verse #3

Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!


verse #4

Jeg takker alltid min Gud når jeg kommer dig i hu i mine bønner,


verse #5

da jeg hører om din kjærlighet og den tro som du har til den Herre Jesus og til alle de hellige,


verse #6

forat deres samfund med dig i troen må bli virksomt for Kristus i kjennskapet til alt det gode som er i eder.


verse #7

For stor glede og trøst fikk jeg ved din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt vederkveget ved dig, bror!


verse #8

Derfor, om jeg enn har megen frimodighet i Kristus til å påbyde dig det som tilbørlig er,


verse #9

så ber jeg dog heller, for kjærlighetens skyld. Slik som jeg er, den gamle Paulus, men nu også Kristi Jesu fange,


verse #10

ber jeg dig for min sønn, som jeg har avlet i mine lenker, Onesimus,


verse #11

som fordum var unyttig for dig, men nu er nyttig for dig og for mig, han som jeg sender tilbake til dig.


verse #12

Ta du imot ham, det er mitt eget hjerte!


verse #13

Jeg hadde lyst til å la ham bli her hos mig, forat han i ditt sted kunde tjene mig i mine lenker for evangeliet,


verse #14

men uten ditt samtykke vilde jeg intet gjøre, forat din godhet ikke skulde være som av tvang, men av fri vilje.


verse #15

For kan hende han just derfor blev skilt fra dig en stund forat du kunde få ham til evig eie,


verse #16

ikke lenger som træl, men mere enn en træl, som en elsket bror, især for mig, men hvor meget mere for dig, både i kjødet og i Herren!


verse #17

Så sant du derfor akter mig for din medbroder, så ta imot ham som mig selv;


verse #18

og har han gjort dig nogen urett, eller er han dig noget skyldig, da skriv det på min regning.


verse #19

Jeg, Paulus, skriver med egen hånd: jeg skal betale det - forat jeg ikke skal si dig at du skylder mig endog dig selv.


verse #20

Ja, bror, la mig ha nytte av dig i Herren! vederkveg mitt hjerte i Kristus!


verse #21

I tillit til din lydighet skriver jeg til dig, viss på at du vil gjøre endog mere enn jeg sier.


verse #22

Og gjør dessuten herberge i stand for mig; for jeg håper at jeg ved eders bønner skal bli gitt eder.


verse #23

Epafras, min medfange i Kristus Jesus, hilser dig;


verse #24

likeledes Markus, Aristarkus, Demas, Lukas, mine medarbeidere.


verse #25

Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eders ånd!

Chapters:


Books