2 Timoteus

chapter 1


Chapters:

1 2 3 4


verse #1

Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel til å kunngjøre løftet om livet i Kristus Jesus


verse #2

- til Timoteus, min elskede sønn: Nåde, miskunn, fred fra Gud Fader og Kristus Jesus, vår Herre!


verse #3

Jeg takker Gud, som jeg fra mine forfedre av tjener med en ren samvittighet, likesom jeg uavlatelig kommer dig i hu i mine bønner natt og dag,


verse #4

full av lengsel efter å se dig - idet jeg minnes dine tårer - forat jeg kan bli fylt med glede,


verse #5

da jeg er blitt minnet om den uskrømtede tro som er i dig, den som først bodde i din mormor Lois og din mor Eunike, og som jeg er viss på også bor i dig.


verse #6

Derfor minner jeg dig om at du igjen optender den Guds nådegave som er i dig ved min håndspåleggelse.


verse #7

For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.


verse #8

Skam dig derfor ikke ved vår Herres vidnesbyrd eller ved mig, hans fange, men lid ondt med mig for evangeliet i Guds kraft,


verse #9

han som frelste oss og kalte oss med et hellig kall, ikke efter våre gjerninger, men efter sitt eget forsett og den nåde som er oss gitt i Kristus Jesus fra evige tider,


verse #10

men nu er blitt åpenbaret ved vår frelser Jesu Kristi åpenbarelse, han som tilintetgjorde døden og førte liv og uforgjengelighet frem for lyset ved evangeliet,


verse #11

og for det er jeg satt til forkynner og apostel og lærer for hedninger.


verse #12

Derfor lider jeg også dette, men jeg skammer mig ikke ved det; for jeg vet på hvem jeg tror, og jeg er viss på at han er mektig til å ta vare på det som er mig overgitt, inntil hin dag.


verse #13

Ha til forbillede de sunde ord som du har hørt av mig, i tro og kjærlighet i Kristus Jesus;


verse #14

ta vare på den fagre skatt som er dig overgitt, ved den Hellige Ånd, som bor i oss!


verse #15

Du vet dette at alle de i Asia vendte sig fra mig; blandt disse er Fygelus og Hermogenes.


verse #16

Herren vise miskunn mot Onesiforus' hus! for han har ofte vederkveget mig og ikke skammet sig ved mine lenker;


verse #17

men da han var kommet til Rom, søkte han med stor iver efter mig og fant mig.


verse #18

Herren gi han må finne miskunn hos Herren på hin dag! Og til hvor stor tjeneste han var i Efesus, det vet du selv best.

Chapters:


Books