1 Korintierne

chapter 1

Chapters:

Paulus, ved Guds vilje kalt til Kristi Jesu apostel, og broderen Sostenes

- til den Guds menighet som er i Korint, helligede i Kristus Jesus, kalte, hellige, tillikemed alle dem som på ethvert sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn, deres og vår:

verse #3

Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!

verse #4

Jeg takker alltid min Gud for eder, for den Guds nåde som er eder gitt i Kristus Jesus,

verse #5

at I i ham er gjort rike på alt, på all lære og all kunnskap,

verse #6

likesom Kristi vidnesbyrd er blitt rotfestet i eder,

verse #7

så at det ikke fattes eder på nogen nådegave mens I venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse,

verse #8

han som også skal styrke eder inntil enden, så I må være ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag.

verse #9

Gud er trofast, han ved hvem I blev kalt til samfund med hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.

verse #10

Men jeg formaner eder, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn at I alle må føre den samme tale, og at det ikke må være splid iblandt eder, men at I må være fast forenet i samme sinn og i samme mening.

verse #11

For det er av Kloes folk blitt mig fortalt om eder, mine brødre, at det er tretter iblandt eder.

verse #12

Jeg mener dette at enhver av eder sier: Jeg holder mig til Paulus; jeg til Apollos; jeg til Kefas; jeg til Kristus.

verse #13

Er Kristus blitt delt? var det Paulus som blev korsfestet for eder, eller var det til Paulus' navn I blev døpt?

verse #14

Jeg takker Gud at jeg ikke har døpt nogen av eder uten Krispus og Gajus,

verse #15

for at ikke nogen skal si at I blev døpt til mitt navn.

verse #16

Dog har jeg også døpt Stefanas' hus; ellers vet jeg ikke av at jeg har døpt nogen annen.

verse #17

For Kristus har ikke utsendt mig for å døpe, men for å forkynne evangeliet, ikke med vise ord, for at Kristi kors ikke skulde tape sin kraft.

verse #18

For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft;

verse #19

for det er skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet.

verse #20

Hvor er en vismann, hvor er en skriftlærd, hvor er en gransker i denne verden? har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap?

verse #21

For eftersom verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, var det Guds vilje ved forkynnelsens dårskap å frelse dem som tror,

verse #22

eftersom både jøder krever tegn og grekere søker visdom,

verse #23

men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap,

verse #24

men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom.

verse #25

For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.

verse #26

For legg merke til eders kall, brødre, at ikke mange vise efter kjødet blev kalt, ikke mange mektige, ikke mange høibårne;

verse #27

men det som er dårlig i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre de vise til skamme, og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre det sterke til skamme,

verse #28

og det som er lavt i verden, og det som er ringeaktet, det utvalgte Gud sig, det som ingenting er, for å gjøre til intet det som er noget,

verse #29

forat intet kjød skal rose sig for Gud.

verse #30

Men av ham er I i Kristus Jesus, som er blitt oss visdom fra Gud og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning,

verse #31

forat, som skrevet er: Den som roser sig, han rose sig i Herren!