1 Korintierne

chapter 10


Chapters:


verse #1

For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennem havet


verse #2

og blev alle døpt til Moses i skyen og i havet,


verse #3

og de åt alle den samme åndelige mat


verse #4

og drakk alle den samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus;


verse #5

allikevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; for de blev slått ned i ørkenen.


verse #6

Men disse ting skjedde som forbilleder for oss, forat ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det.


verse #7

Bli heller ikke avgudsdyrkere, likesom nogen av dem, som skrevet er: Folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke!


verse #8

La oss heller ikke drive hor, likesom nogen av dem drev hor og falt på én dag tre og tyve tusen!


verse #9

La oss heller ikke friste Kristus, likesom nogen av dem fristet ham og blev ødelagt av slanger!


verse #10

Knurr heller ikke, likesom nogen av dem knurret og blev ødelagt av ødeleggeren!


verse #11

Dette hendte dem som forbilleder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet.


verse #12

Derfor, den som tykkes sig å stå, han se til at han ikke faller!


verse #13

Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.


verse #14

Derfor, mine elskede, fly fra avgudsdyrkelsen!


verse #15

Jeg taler til eder som til forstandige; døm selv det jeg sier!


verse #16

Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfund med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfund med Kristi legeme?


verse #17

Fordi der er ett brød, er vi ett legeme, enda vi er mange; for vi har alle del i det ene brød.


verse #18

Se til Israel efter kjødet: Har ikke de som eter offerne, samfund med alteret?


verse #19

Hvad mener jeg altså? at det er noget avguds-offer til? eller at det er nogen avgud til?


verse #20

Nei, men at det de ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud; men jeg vil ikke at I skal komme i samfund med de onde ånder.


verse #21

I kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk; I kan ikke ha del I Herrens bord og i onde ånders bord.


verse #22

Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? vi er vel ikke sterkere enn han?


verse #23

Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner; jeg har lov til alt, men ikke alt opbygger.


verse #24

Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste!


verse #25

Alt det som selges i slakterboden, kan I ete uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det;


verse #26

for jorden og alt det som fyller den, hører Herren til.


verse #27

Og dersom nogen av de vantro ber eder til gjest, og I vil gå dit, da kan I ete alt som settes frem for eder, uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det.


verse #28

Men dersom nogen sier til eder: Dette er avguds-offer, da la være å ete det, for hans skyld som sa eder det, og for samvittighetens skyld!


verse #29

Jeg mener ikke ens egen samvittighet, men næstens. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?


verse #30

Dersom jeg nyter det med takk, hvorfor skal jeg da spottes for det som jeg takker for?


verse #31

Enten I altså eter eller drikker, eller hvad I gjør, så gjør alt til Guds ære!


verse #32

Vær uten anstøt både for jøder og for grekere og for Guds menighet,


verse #33

likesom også jeg i alt streber å tekkes alle og ikke tenker på mitt eget gagn, men på de manges, at de må bli frelst.

Chapters:


Books