1 Korintierne

capitolul 10


Capitole:


versetul 1

For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennem havet


versetul 2

og blev alle døpt til Moses i skyen og i havet,


versetul 3

og de åt alle den samme åndelige mat


versetul 4

og drakk alle den samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus;


versetul 5

allikevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; for de blev slått ned i ørkenen.


versetul 6

Men disse ting skjedde som forbilleder for oss, forat ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det.


versetul 7

Bli heller ikke avgudsdyrkere, likesom nogen av dem, som skrevet er: Folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke!


versetul 8

La oss heller ikke drive hor, likesom nogen av dem drev hor og falt på én dag tre og tyve tusen!


versetul 9

La oss heller ikke friste Kristus, likesom nogen av dem fristet ham og blev ødelagt av slanger!


versetul 10

Knurr heller ikke, likesom nogen av dem knurret og blev ødelagt av ødeleggeren!


versetul 11

Dette hendte dem som forbilleder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet.


versetul 12

Derfor, den som tykkes sig å stå, han se til at han ikke faller!


versetul 13

Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.


versetul 14

Derfor, mine elskede, fly fra avgudsdyrkelsen!


versetul 15

Jeg taler til eder som til forstandige; døm selv det jeg sier!


versetul 16

Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfund med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfund med Kristi legeme?


versetul 17

Fordi der er ett brød, er vi ett legeme, enda vi er mange; for vi har alle del i det ene brød.


versetul 18

Se til Israel efter kjødet: Har ikke de som eter offerne, samfund med alteret?


versetul 19

Hvad mener jeg altså? at det er noget avguds-offer til? eller at det er nogen avgud til?


versetul 20

Nei, men at det de ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud; men jeg vil ikke at I skal komme i samfund med de onde ånder.


versetul 21

I kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk; I kan ikke ha del I Herrens bord og i onde ånders bord.


versetul 22

Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? vi er vel ikke sterkere enn han?


versetul 23

Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner; jeg har lov til alt, men ikke alt opbygger.


versetul 24

Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste!


versetul 25

Alt det som selges i slakterboden, kan I ete uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det;


versetul 26

for jorden og alt det som fyller den, hører Herren til.


versetul 27

Og dersom nogen av de vantro ber eder til gjest, og I vil gå dit, da kan I ete alt som settes frem for eder, uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det.


versetul 28

Men dersom nogen sier til eder: Dette er avguds-offer, da la være å ete det, for hans skyld som sa eder det, og for samvittighetens skyld!


versetul 29

Jeg mener ikke ens egen samvittighet, men næstens. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?


versetul 30

Dersom jeg nyter det med takk, hvorfor skal jeg da spottes for det som jeg takker for?


versetul 31

Enten I altså eter eller drikker, eller hvad I gjør, så gjør alt til Guds ære!


versetul 32

Vær uten anstøt både for jøder og for grekere og for Guds menighet,


versetul 33

likesom også jeg i alt streber å tekkes alle og ikke tenker på mitt eget gagn, men på de manges, at de må bli frelst.

Capitole:


Cărți