2 Timoteus

capítulo 1


Capítulos:

1 2 3 4


verso 1

Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel til å kunngjøre løftet om livet i Kristus Jesus


verso 2

- til Timoteus, min elskede sønn: Nåde, miskunn, fred fra Gud Fader og Kristus Jesus, vår Herre!


verso 3

Jeg takker Gud, som jeg fra mine forfedre av tjener med en ren samvittighet, likesom jeg uavlatelig kommer dig i hu i mine bønner natt og dag,


verso 4

full av lengsel efter å se dig - idet jeg minnes dine tårer - forat jeg kan bli fylt med glede,


verso 5

da jeg er blitt minnet om den uskrømtede tro som er i dig, den som først bodde i din mormor Lois og din mor Eunike, og som jeg er viss på også bor i dig.


verso 6

Derfor minner jeg dig om at du igjen optender den Guds nådegave som er i dig ved min håndspåleggelse.


verso 7

For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.


verso 8

Skam dig derfor ikke ved vår Herres vidnesbyrd eller ved mig, hans fange, men lid ondt med mig for evangeliet i Guds kraft,


verso 9

han som frelste oss og kalte oss med et hellig kall, ikke efter våre gjerninger, men efter sitt eget forsett og den nåde som er oss gitt i Kristus Jesus fra evige tider,


verso 10

men nu er blitt åpenbaret ved vår frelser Jesu Kristi åpenbarelse, han som tilintetgjorde døden og førte liv og uforgjengelighet frem for lyset ved evangeliet,


verso 11

og for det er jeg satt til forkynner og apostel og lærer for hedninger.


verso 12

Derfor lider jeg også dette, men jeg skammer mig ikke ved det; for jeg vet på hvem jeg tror, og jeg er viss på at han er mektig til å ta vare på det som er mig overgitt, inntil hin dag.


verso 13

Ha til forbillede de sunde ord som du har hørt av mig, i tro og kjærlighet i Kristus Jesus;


verso 14

ta vare på den fagre skatt som er dig overgitt, ved den Hellige Ånd, som bor i oss!


verso 15

Du vet dette at alle de i Asia vendte sig fra mig; blandt disse er Fygelus og Hermogenes.


verso 16

Herren vise miskunn mot Onesiforus' hus! for han har ofte vederkveget mig og ikke skammet sig ved mine lenker;


verso 17

men da han var kommet til Rom, søkte han med stor iver efter mig og fant mig.


verso 18

Herren gi han må finne miskunn hos Herren på hin dag! Og til hvor stor tjeneste han var i Efesus, det vet du selv best.

Capítulos:


Libros