Salomos Ordsprog
capítulo 1
verso 1
Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
verso 2
Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;
verso 3
av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;
verso 4
de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.
verso 5
Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
verso 6
Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
verso 7
Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
verso 8
Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!
verso 9
For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
verso 10
Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
verso 11
Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;
verso 12
vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven;
verso 13
vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;
verso 14
du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -
verso 15
slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!
verso 16
For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;
verso 17
til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;
verso 18
de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.
verso 19
Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
verso 20
Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
verso 21
på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
verso 22
Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
verso 23
Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
verso 24
Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
verso 25
fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
verso 26
så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
verso 27
når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
verso 28
Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
verso 29
Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
verso 30
fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
verso 31
derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
verso 32
For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
verso 33
men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.
Libros
