Salomos Ordsprog
capítulo 17
verso 1
Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.
verso 2
En klok tjener får råde over en dårlig sønn, og iblandt brødrene får han del i arven.
verso 3
Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er Herren.
verso 4
Den onde akter på ondskaps lebe; løgneren lytter til ødeleggelses tunge.
verso 5
Den som spotter den fattige, håner hans skaper; den som gleder sig over ulykke, skal ikke bli ustraffet.
verso 6
De gamles krone er barnebarn, og barns pryd er deres fedre.
verso 7
Det sømmer sig ikke for dåren å tale store ord, enn mindre for den høibårne å tale løgn.
verso 8
Gave er en edelsten i dens øine som får den; hvor den kommer, gjør den lykke.
verso 9
Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper op en sak, skiller venn fra venn.
verso 10
Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.
verso 11
En ond manns hu står bare til gjenstridighet, og en ubarmhjertig engel sendes imot ham.
verso 12
Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn en dåre i hans dårskap.
verso 13
Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike.
verso 14
Å begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom!
verso 15
Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to en vederstyggelighet for Herren.
verso 16
Hvad hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?
verso 17
En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.
verso 18
Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin næste.
verso 19
Den som elsker trette, elsker synd; den som gjør sin dør høi, søker sin egen undergang.
verso 20
Den som er falsk i hjertet, finner intet godt, og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.
verso 21
Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede.
verso 22
Et glad hjerte gir god lægedom, men et nedslått mot tar margen fra benene.
verso 23
Den ugudelige tar gaver ut av barmen for å bøie rettens gang.
verso 24
Den forstandige har visdommen for øie, men dårens øine er ved jordens ende.
verso 25
En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham.
verso 26
Å straffe også den rettferdige er ikke godt; å slå edle menn er tvert imot all rett.
verso 27
Den som er sparsom med sine ord, er klok, og den koldsindige er en forstandig mann.
verso 28
Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine leber lukket.
Libros
