Salomos Ordsprog
capítulo 20
verso 1
Vinen er en spotter, sterk drikk volder støi, og hver den som raver av den, blir ikke vis.
verso 2
Den redsel en konge vekker, er som løvens brøl; den som gjør ham vred, spiller sitt liv.
verso 3
Det er en ære for en mann at han holder sig borte fra trette, men enhver dåre viser tenner.
verso 4
Om vinteren vil den late ikke pløie, derfor søker han forgjeves efter grøde om høsten.
verso 5
Tankene i en manns hjerte er et dypt vann, men en forstandig mann drar det op.
verso 6
Mange mennesker roper høit, hver om sin kjærlighet; men hvem finner vel en trofast mann?
verso 7
Den rettferdige vandrer i ustraffelighet; lykkelige er hans barn efter ham.
verso 8
En konge som sitter på sitt dommersete, sikter og skiller ut alt ondt med sine øine.
verso 9
Hvem kan si: Jeg har renset mitt hjerte, jeg er fri for min synd?
verso 10
To slags vektstener og to slags mål - begge deler er en vederstyggelighet for Herren.
verso 11
Allerede den unge gutt viser ved sine gjerninger om hans ferd vil bli ren og rett.
verso 12
Øret som hører, og øiet som ser - Herren har skapt dem begge to.
verso 13
Elsk ikke søvn, forat du ikke skal bli fattig! Lukk dine øine op, så får du brød nok å ete.
verso 14
Dårlig, dårlig! sier kjøperen; men når han går bort, roser han sig.
verso 15
Det er nok gull og perler i mengde, men kyndige leber er en kostelig ting.
verso 16
Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for fremmedes skyld!
verso 17
Brød vunnet ved svik smaker mannen søtt, men siden blir hans munn full av småsten.
verso 18
Planer får fremgang ved rådslagning; søk veiledning også når du fører krig!
verso 19
Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter, og med den som er åpenmunnet, skal du ikke ha noget å gjøre.
verso 20
Den som banner sin far og sin mor, hans lampe skal slukne i belgmørke.
verso 21
En arv som en fra først av har revet til sig, blir til sist uten velsignelse.
verso 22
Si ikke: Jeg vil gjengjelde med ondt! Bi på Herren, og han skal frelse dig!
verso 23
To slags vektstener er en vederstyggelighet for Herren, og falsk vekt er noget ondt.
verso 24
Herren styrer mannens skritt; hvorledes skulde et menneske skjønne sin vei?
verso 25
Det er farlig for et menneske at han i tankeløshet vier* noget til Gud og først bakefter overveier sine løfter. <* 3MO 27, 14 fg.>
verso 26
En vis konge skiller ut de ugudelige og lar hjulet gå over dem.
verso 27
Menneskets ånd er en Herrens lampe; den ransaker alle lønnkammerne i hans indre.
verso 28
Miskunnhet og sanndruhet er en vakt om kongen, og han støtter sin trone ved miskunnhet.
verso 29
De unges pryd er deres kraft, og de gamles ære er de grå hår.
verso 30
Et tuktemiddel for de onde er buler og sår og slag, som trenger inn i hjertets indre.
Libros
