Salomos Ordsprog
capítulo 31
verso 1
Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:
verso 2
Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?
verso 3
Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!
verso 4
Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,
verso 5
forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.
verso 6
Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!
verso 7
La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!
verso 8
Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!
verso 9
Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!
verso 10
En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
verso 11
Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.
verso 12
Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.
verso 13
Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.
verso 14
Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.
verso 15
Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.
verso 16
Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.
verso 17
Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.
verso 18
Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.
verso 19
Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.
verso 20
Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.
verso 21
Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.
verso 22
Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.
verso 23
Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
verso 24
Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.
verso 25
Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.
verso 26
Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
verso 27
Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.
verso 28
Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:
verso 29
Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
verso 30
Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
verso 31
Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.
Libros
