Salomos Ordsprog
capítulo 21
verso 1
Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøier det dit han vil.
verso 2
Alle en manns veier er rette i hans egne øine, men Herren veier hjertene.
verso 3
Å gjøre rett og skjel er mere verdt for Herren enn offer.
verso 4
Stolte øine og overmodig hjerte - de ugudeliges lampe* blir dem til synd. # <* deres lykke; OSP 13, 9; 20, 20.>
verso 5
Den flittiges tanker fører bare til vinning, men hastverk bare til tap.
verso 6
Rikdom som vinnes ved svikefull tunge, er et pust som blir borte i luften, og den fører til døden.
verso 7
De ugudeliges vold skal rykke dem selv bort, fordi de ikke vilde gjøre det som rett er.
verso 8
Skyldtynget manns vei er kroket, men den renes ferd er ærlig.
verso 9
Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.
verso 10
Den ugudeliges sjel har lyst til det onde; hans næste finner ikke barmhjertighet hos ham.
verso 11
Når du straffer en spotter, blir den uforstandige vis, og når du lærer en vis, tar han imot kunnskap.
verso 12
Den Rettferdige* gir akt på den ugudeliges hus; han styrter de ugudelige i ulykke. # <* Gud.>
verso 13
Den som lukker sitt øre for den fattiges skrik, han skal selv rope, men ikke få svar.
verso 14
En gave i lønndom stiller vrede, og en hemmelig foræring stiller stor harme.
verso 15
Det er en glede for den rettferdige å gjøre rett, men en redsel for dem som gjør urett.
verso 16
Det menneske som forviller sig fra klokskaps vei, skal havne blandt dødningene.
verso 17
Fattig blir den som elsker glade dager; den som elsker vin og olje, blir ikke rik.
verso 18
Den ugudelige blir løsepenge for den rettferdige, og den troløse kommer i de opriktiges sted.
verso 19
Bedre å bo i et øde land enn hos en arg og trettekjær kvinne.
verso 20
Kostelige skatter og olje er det i den vises hus, men dåren gjør ende på det.
verso 21
Den som jager efter rettferdighet og miskunnhet, han skal finne liv, rettferdighet og ære.
verso 22
Den vise inntar de veldiges by og river ned det vern som den satte sin lit til.
verso 23
Den som varer sin munn og sin tunge, frir sitt liv fra trengsler.
verso 24
Den som er overmodig og opblåst, kalles en spotter; han farer frem i ustyrlig overmot.
verso 25
Den lates attrå dreper ham, fordi hans hender nekter å arbeide.
verso 26
Hele dagen attrår og attrår han, men den rettferdige gir og sparer ikke.
verso 27
De ugudeliges offer er en vederstyggelighet, og enda mere når de bærer det frem og har ondt i sinne!
verso 28
Et løgnaktig vidne skal omkomme, men en mann som hører efter, skal alltid få tale.
verso 29
En ugudelig mann ter sig frekt, men den opriktige går sin vei rett frem.
verso 30
Det finnes ingen visdom og ingen forstand og intet råd mot Herren.
verso 31
Hesten gjøres ferdig for stridens dag, men seieren hører Herren til.
Libros
