Salomos Ordsprog
capítulo 27
verso 1
Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
verso 2
La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
verso 3
Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
verso 4
Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
verso 5
Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
verso 6
Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
verso 7
Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
verso 8
Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
verso 9
Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
verso 10
Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
verso 11
Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
verso 12
Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
verso 13
Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
verso 14
Den som velsigner sin venn med høi røst* tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse. # <* på en hyklersk måte.>
verso 15
Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
verso 16
Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
verso 17
Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
verso 18
Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
verso 19
Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
verso 20
Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette.
verso 21
Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
verso 22
Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
verso 23
Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
verso 24
For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.
verso 25
Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,
verso 26
så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,
verso 27
og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.
Libros
