Salomos Ordsprog
capítulo 25
verso 1
Også dette er Salomos ordsprog, som Judas konge Esekias' menn har samlet:
verso 2
Det er Guds ære å skjule en sak, men kongers ære å granske en sak. <* JES 45, 15.>
verso 3
Himmelens høide, jordens dybde og kongers hjerter er uransakelige.
verso 4
Skill slagget fra sølvet, så får gullsmeden et kar ut av det.
verso 5
Før den ugudelige bort fra kongens åsyn, så blir hans trone trygget ved rettferdighet.
verso 6
Bryst dig ikke for kongens åsyn og still dig ikke på de stores plass!
verso 7
For det er bedre de sier til dig: Kom her op, enn at du blir flyttet ned for en stormann, som du hadde sett.
verso 8
Gi dig ikke for hastig i strid med nogen, forat det ikke skal sies: Hvad vil du gjøre til slutt når motparten vinner saken til din skam?
verso 9
Før din sak mot din motpart, men åpenbar ikke annen manns hemmelighet,
verso 10
forat ikke den som hører det, skal skjelle dig ut, og ditt dårlige rykte vare ved!
verso 11
Som epler av gull i skåler av sølv er et ord talt i rette tid.
verso 12
Som en ring av gull, som et smykke av fint gull er en vismann som taler refsende ord for et hørende øre.
verso 13
Som kjølende sne* i høstens tid er et pålitelig sendebud for den som sender ham; han vederkveger sin herres sjel. # <* d.e. en ved sne avkjølt drikk.>
verso 14
Som skyer og vind uten regn er den mann som skryter av at han vil gi, men ikke holder ord.
verso 15
Ved saktmodighet blir en fyrste overtalt, og en mild tunge knuser ben.
verso 16
Har du funnet honning, så et av den det du trenger, forat du ikke skal bli lei av den og spy den ut!
verso 17
Sett sjelden din fot i din venns hus, forat han ikke skal bli lei av dig og hate dig!
verso 18
Som en hammer, et sverd, en hvass pil er en mann som fører falskt vidnesbyrd mot sin næste.
verso 19
Som en skjør tann og en vaklende fot er tillit til den troløse på nødens dag.
verso 20
Lik den som legger av sine klær på en vinterdag, lik eddik på pottaske er den som synger viser for et sorgfullt hjerte.
verso 21
Hungrer din fiende, så gi ham brød å ete, og tørster han, så gi ham vann å drikke!
verso 22
For da sanker du gloende kull på hans hode, og Herren skal gjengjelde dig det.
verso 23
Nordenvind føder regn, og en tunge som hvisker i lønndom, volder sure miner.
verso 24
Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.
verso 25
Som friskt vann for den trette er en god tidende fra et fjernt land.
verso 26
Som en grumset kilde og en utskjemt brønn er en rettferdig som gir efter for en ugudelig.
verso 27
Å ete for meget honning er ikke godt, og grubleres ære er tung.
verso 28
Som en by hvis murer er brutt ned og borte, er en mann som ikke kan styre sitt sinn.
Libros
