Salomos Ordsprog
capítulo 8
verso 1
Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.
verso 2
Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;
verso 3
ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:
verso 4
Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
verso 5
Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!
verso 6
Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;
verso 7
min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.
verso 8
Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.
verso 9
De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.
verso 10
Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!
verso 11
For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.
verso 12
Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.
verso 13
Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.
verso 14
Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.
verso 15
Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.
verso 16
Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.
verso 17
Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.
verso 18
Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.
verso 19
Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
verso 20
På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;
verso 21
derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.
verso 22
Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
verso 23
Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
verso 24
Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
verso 25
Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,
verso 26
før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
verso 27
Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.
verso 28
Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
verso 29
da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -
verso 30
da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;
verso 31
jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
verso 32
Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.
verso 33
Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!
verso 34
Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
verso 35
For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
verso 36
Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
Libros
