Salomos Ordsprog
capítulo 6
verso 1
Min sønn! Har du gått i borgen for din næste, har du gitt en fremmed ditt håndslag,
verso 2
har du latt dig binde ved din munns ord, har du latt dig fange i din munns ord,
verso 3
så gjør således, min sønn, og frels dig, siden du er kommet i din næstes hånd: Gå og kast dig ned for din næste og storm inn på ham,
verso 4
unn ikke dine øine søvn og dine øielokk blund,
verso 5
frels dig som et rådyr av jegerens hånd og som en fugl av fuglefangerens hånd!
verso 6
Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis!
verso 7
Enda den ikke har nogen fyrste, foged eller herre,
verso 8
sørger den dog om sommeren for sitt livsophold og sanker om høsten sin føde.
verso 9
Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå op av din søvn?
verso 10
[Du sier:] La mig ennu få sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile!
verso 11
Da kommer armoden over dig som en landstryker og nøden som en mann med skjold.
verso 12
En niding, en ugjerningsmann er den som går omkring med en falsk munn,
verso 13
som blunker med øinene, skraper med føttene, gjør tegn med fingrene,
verso 14
som har svik i sitt hjerte, som tenker ut onde ting til enhver tid og volder tretter.
verso 15
Derfor skal ulykken komme brått over ham; i et øieblikk skal han knuses, og det er ingen lægedom for ham.
verso 16
Seks ting er det Herren hater, og syv er vederstyggeligheter for hans sjel:
verso 17
Stolte øine, falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod,
verso 18
et hjerte som legger op onde råd, føtter som haster til det onde,
verso 19
den som taler løgn og vidner falsk, og den som volder tretter mellem brødre.
verso 20
Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære!
verso 21
Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals!
verso 22
Når du går, skal de lede dig; når du ligger, skal de verne dig, og når du våkner, skal de tale til dig.
verso 23
For budet er en lykte og læren et lys, og tilrettevisninger til tukt er en vei til livet,
verso 24
så de bevarer dig fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge.
verso 25
Attrå ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte? og la henne ikke fange dig med sine øiekast!
verso 26
For en skjøge armer en mann ut like til siste brødleiv, og annen manns hustru fanger en dyr sjel.
verso 27
Kan nogen hente ild i sitt fang uten hans klær brennes op?
verso 28
Eller kan nogen gå på glør uten hans føtter blir svidd?
verso 29
Slik blir det med den som går inn til sin næstes hustru; ingen blir ustraffet som rører henne.
verso 30
Blir ikke tyven foraktet, når han stjeler for å stille sin sult?
verso 31
Og hvis han blir grepet, må han betale syvfold; alt det han eier i sitt hus, må han gi.
verso 32
Den som driver hor med en kvinne, er uten forstand; den som vil ødelegge sin sjel, han gjør slikt.
verso 33
Hugg og skam får han, og hans vanære slettes aldri ut.
verso 34
For nidkjær er mannens vrede, og han sparer ikke på hevnens dag;
verso 35
han tar ikke imot bøter og lar sig ikke formilde, om du gir ham store gaver.
Libros
