Salomos Ordsprog
capítulo 29
verso 1
En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom.
verso 2
Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.
verso 3
En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods.
verso 4
En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned.
verso 5
En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot.
verso 6
En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig.
verso 7
Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget.
verso 8
Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden.
verso 9
Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro.
verso 10
De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv.
verso 11
All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.
verso 12
Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.
verso 13
Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys.
verso 14
En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.
verso 15
Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam.
verso 16
Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede.
verso 17
Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel!
verso 18
Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven.
verso 19
Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.
verso 20
Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord - det er mere håp for dåren enn for ham.
verso 21
Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset.
verso 22
Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt.
verso 23
Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.
verso 24
Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning.
verso 25
Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.
verso 26
Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett.
verso 27
En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.
Libros
