Salomos Ordsprog
capítulo 26
verso 1
Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.
verso 2
Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke.
verso 3
Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!
verso 4
Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!
verso 5
Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!
verso 6
Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.
verso 7
Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer.
verso 8
Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære.
verso 9
Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.
verso 10
En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi. # <* d.e. den første den beste.>
verso 11
Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.
verso 12
Ser du en mann som er vis i egne øine - det er mere håp for dåren enn for ham.
verso 13
Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.
verso 14
Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.
verso 15
Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.
verso 16
Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.
verso 17
Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.
verso 18
Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,
verso 19
er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!
verso 20
Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.
verso 21
Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann.
verso 22
En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
verso 23
Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.
verso 24
Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.
verso 25
Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte.
verso 26
Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.
verso 27
Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.
verso 28
En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.
Libros
