Salomos Ordsprog

chapter 26


Chapters:


verse #1

Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.


verse #2

Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke.


verse #3

Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!


verse #4

Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!


verse #5

Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!


verse #6

Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.


verse #7

Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer.


verse #8

Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære.


verse #9

Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.


verse #10

En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi. # <* d.e. den første den beste.>


verse #11

Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.


verse #12

Ser du en mann som er vis i egne øine - det er mere håp for dåren enn for ham.


verse #13

Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.


verse #14

Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.


verse #15

Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.


verse #16

Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.


verse #17

Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.


verse #18

Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,


verse #19

er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!


verse #20

Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.


verse #21

Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann.


verse #22

En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.


verse #23

Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.


verse #24

Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.


verse #25

Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte.


verse #26

Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.


verse #27

Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.


verse #28

En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.

Chapters:


Books