Salomos Ordsprog

chapter 14


Chapters:


verse #1

Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.


verse #2

Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.


verse #3

I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.


verse #4

Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.


verse #5

Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.


verse #6

Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.


verse #7

Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.


verse #8

Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.


verse #9

Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.


verse #10

Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.


verse #11

De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.


verse #12

Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.


verse #13

Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.


verse #14

Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.


verse #15

Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.


verse #16

Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.


verse #17

Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.


verse #18

De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.


verse #19

De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.


verse #20

Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.


verse #21

Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.


verse #22

Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.


verse #23

Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.


verse #24

De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.


verse #25

Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.


verse #26

Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.


verse #27

Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.


verse #28

Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.


verse #29

Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.


verse #30

Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.


verse #31

Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.


verse #32

Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.


verse #33

I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den* sig til kjenne. # <* den visdom de har, d.e. deres dårskap.>


verse #34

Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.


verse #35

En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.

Chapters:


Books