Salomos Ordsprog

chapter 21


Chapters:


verse #1

Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøier det dit han vil.


verse #2

Alle en manns veier er rette i hans egne øine, men Herren veier hjertene.


verse #3

Å gjøre rett og skjel er mere verdt for Herren enn offer.


verse #4

Stolte øine og overmodig hjerte - de ugudeliges lampe* blir dem til synd. # <* deres lykke; OSP 13, 9; 20, 20.>


verse #5

Den flittiges tanker fører bare til vinning, men hastverk bare til tap.


verse #6

Rikdom som vinnes ved svikefull tunge, er et pust som blir borte i luften, og den fører til døden.


verse #7

De ugudeliges vold skal rykke dem selv bort, fordi de ikke vilde gjøre det som rett er.


verse #8

Skyldtynget manns vei er kroket, men den renes ferd er ærlig.


verse #9

Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.


verse #10

Den ugudeliges sjel har lyst til det onde; hans næste finner ikke barmhjertighet hos ham.


verse #11

Når du straffer en spotter, blir den uforstandige vis, og når du lærer en vis, tar han imot kunnskap.


verse #12

Den Rettferdige* gir akt på den ugudeliges hus; han styrter de ugudelige i ulykke. # <* Gud.>


verse #13

Den som lukker sitt øre for den fattiges skrik, han skal selv rope, men ikke få svar.


verse #14

En gave i lønndom stiller vrede, og en hemmelig foræring stiller stor harme.


verse #15

Det er en glede for den rettferdige å gjøre rett, men en redsel for dem som gjør urett.


verse #16

Det menneske som forviller sig fra klokskaps vei, skal havne blandt dødningene.


verse #17

Fattig blir den som elsker glade dager; den som elsker vin og olje, blir ikke rik.


verse #18

Den ugudelige blir løsepenge for den rettferdige, og den troløse kommer i de opriktiges sted.


verse #19

Bedre å bo i et øde land enn hos en arg og trettekjær kvinne.


verse #20

Kostelige skatter og olje er det i den vises hus, men dåren gjør ende på det.


verse #21

Den som jager efter rettferdighet og miskunnhet, han skal finne liv, rettferdighet og ære.


verse #22

Den vise inntar de veldiges by og river ned det vern som den satte sin lit til.


verse #23

Den som varer sin munn og sin tunge, frir sitt liv fra trengsler.


verse #24

Den som er overmodig og opblåst, kalles en spotter; han farer frem i ustyrlig overmot.


verse #25

Den lates attrå dreper ham, fordi hans hender nekter å arbeide.


verse #26

Hele dagen attrår og attrår han, men den rettferdige gir og sparer ikke.


verse #27

De ugudeliges offer er en vederstyggelighet, og enda mere når de bærer det frem og har ondt i sinne!


verse #28

Et løgnaktig vidne skal omkomme, men en mann som hører efter, skal alltid få tale.


verse #29

En ugudelig mann ter sig frekt, men den opriktige går sin vei rett frem.


verse #30

Det finnes ingen visdom og ingen forstand og intet råd mot Herren.


verse #31

Hesten gjøres ferdig for stridens dag, men seieren hører Herren til.

Chapters:


Books