Salomos Ordsprog

chapter 31


Chapters:


verse #1

Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:


verse #2

Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?


verse #3

Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!


verse #4

Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,


verse #5

forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.


verse #6

Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!


verse #7

La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!


verse #8

Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!


verse #9

Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!


verse #10

En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.


verse #11

Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.


verse #12

Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.


verse #13

Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.


verse #14

Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.


verse #15

Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.


verse #16

Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.


verse #17

Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.


verse #18

Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.


verse #19

Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.


verse #20

Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.


verse #21

Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.


verse #22

Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.


verse #23

Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.


verse #24

Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.


verse #25

Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.


verse #26

Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.


verse #27

Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.


verse #28

Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:


verse #29

Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.


verse #30

Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.


verse #31

Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.

Chapters:


Books