Salomos Ordsprog

chapter 1


Chapters:


verse #1

Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.


verse #2

Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;


verse #3

av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;


verse #4

de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.


verse #5

Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.


verse #6

Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.


verse #7

Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.


verse #8

Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!


verse #9

For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.


verse #10

Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!


verse #11

Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;


verse #12

vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven;


verse #13

vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;


verse #14

du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -


verse #15

slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!


verse #16

For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;


verse #17

til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;


verse #18

de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.


verse #19

Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.


verse #20

Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;


verse #21

på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:


verse #22

Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?


verse #23

Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.


verse #24

Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,


verse #25

fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,


verse #26

så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,


verse #27

når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.


verse #28

Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.


verse #29

Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,


verse #30

fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,


verse #31

derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.


verse #32

For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;


verse #33

men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.

Chapters:


Books