Salomos Ordsprog

chapter 29


Chapters:


verse #1

En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom.


verse #2

Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.


verse #3

En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods.


verse #4

En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned.


verse #5

En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot.


verse #6

En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig.


verse #7

Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget.


verse #8

Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden.


verse #9

Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro.


verse #10

De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv.


verse #11

All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.


verse #12

Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.


verse #13

Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys.


verse #14

En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.


verse #15

Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam.


verse #16

Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede.


verse #17

Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel!


verse #18

Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven.


verse #19

Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.


verse #20

Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord - det er mere håp for dåren enn for ham.


verse #21

Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset.


verse #22

Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt.


verse #23

Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.


verse #24

Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning.


verse #25

Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.


verse #26

Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett.


verse #27

En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.

Chapters:


Books