Salomos Ordsprog

chapter 7


Chapters:


verse #1

Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!


verse #2

Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!


verse #3

Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!


verse #4

Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,


verse #5

forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.


verse #6

For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,


verse #7

og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,


verse #8

som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,


verse #9

i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.


verse #10

Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.


verse #11

Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.


verse #12

Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.


verse #13

Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:


verse #14

Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;


verse #15

derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.


verse #16

Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.


verse #17

Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.


verse #18

Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!


verse #19

For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;


verse #20

pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.


verse #21

Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.


verse #22

Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,


verse #23

inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.


verse #24

Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!


verse #25

La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!


verse #26

For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;


verse #27

fra hennes hus går veier til dødsriket, de fører ned til dødens kammere.

Chapters:


Books