Salomos Ordsprog

capitolul 7


Capitole:


versetul 1

Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!


versetul 2

Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!


versetul 3

Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!


versetul 4

Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,


versetul 5

forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.


versetul 6

For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,


versetul 7

og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,


versetul 8

som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,


versetul 9

i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.


versetul 10

Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.


versetul 11

Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.


versetul 12

Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.


versetul 13

Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:


versetul 14

Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;


versetul 15

derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.


versetul 16

Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.


versetul 17

Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.


versetul 18

Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!


versetul 19

For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;


versetul 20

pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.


versetul 21

Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.


versetul 22

Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,


versetul 23

inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.


versetul 24

Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!


versetul 25

La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!


versetul 26

For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;


versetul 27

fra hennes hus går veier til dødsriket, de fører ned til dødens kammere.

Capitole:


Cărți