Salomos Ordsprog

capitolul 30


Capitole:


versetul 1

Agurs, Jakes sønns ord og utsagn. Så talte mannen til Itiel, til Itiel og Ukkal:


versetul 2

Jeg er for ufornuftig til å kalles menneske; manns forstand har jeg ikke.


versetul 3

Jeg har ikke lært visdom og har ikke kunnskap om den Hellige.


versetul 4

Hvem fór op til himmelen og fór ned? Hvem samlet været i sine never? Hvem bandt vannet i et klæde? Hvem satte alle jordens grenser? Hvad er hans navn, og hvad er hans sønns navn? Du vet det jo.


versetul 5

Alt Guds ord er rent; han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham.


versetul 6

Legg ikke noget til hans ord, forat han ikke skal straffe dig, og du stå som en løgner!


versetul 7

To ting beder jeg dig om, nekt mig dem ikke, før jeg dør:


versetul 8

La falskhet og løgnens ord være langt borte fra mig! Gi mig ikke armod og heller ikke rikdom! La mig ete mitt tilmålte brød,


versetul 9

forat jeg ikke når jeg blir mett, skal fornekte dig og si: Hvem er Herren? og ikke når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn!


versetul 10

Baktal ikke en tjener for hans herre, forat han ikke skal banne dig, og du dra skyld over dig!


versetul 11

Der er en ætt som banner sin far og ikke velsigner sin mor,


versetul 12

en ætt som er ren i sine egne øine og dog ikke har tvettet sig for sitt eget skarn,


versetul 13

en ætt - hvor stolte er ikke dens øine, og dens øielokk, hvor hever de sig ikke! -


versetul 14

en ætt hvis tenner er sverd, og hvis jeksler er kniver, som eter arminger ut av landet og fattige ut av menneskenes tall.


versetul 15

Blodiglen har to døtre: Gi hit! Gi hit! Der er tre som aldri blir mette, fire som aldri sier: Nok!


versetul 16

Det er dødsriket og det ufruktbare morsliv, jorden, som aldri blir mett av vann, og ilden, som aldri sier: Nok!


versetul 17

Et øie som spotter far og forakter lydighet mot mor, det skal ravnene ved bekken hakke ut, og ørneunger skal ete det.


versetul 18

Det er tre ting som er mig for underlige, og fire som jeg ikke skjønner:


versetul 19

Ørnens vei på himmelen, ormens vei over stenen, skibets vei på havet og en manns vei til en jomfru.


versetul 20

Slik bærer en horkvinne sig at: Hun eter og tørker sin munn og sier: Jeg har ikke gjort noget ondt.


versetul 21

Under tre skjelver jorden, og under fire kan den ikke holde ut:


versetul 22

under en træl når han blir konge, og en dåre når han blir mett av brød,


versetul 23

under en forsmådd kvinne når hun blir gift, og en tjenestepike når hun arver sin frue.


versetul 24

Det er fire som er små på jorden og allikevel overvettes vise:


versetul 25

Maurene er ikke noget sterkt folk, og enda lager de sin føde om sommeren;


versetul 26

fjellgrevlingene er ikke noget kraftig folk, og enda bygger de sitt hus i berget;


versetul 27

gresshoppene har ingen konge, og enda drar de alle ut, skare efter skare;


versetul 28

firfislen kan du gripe med hendene, og allikevel finnes den i kongelige palasser.


versetul 29

Det er tre som skrider vakkert frem, og fire som har en vakker gang:


versetul 30

Løven, som er en helt blandt dyrene, og som ikke vender om for nogen,


versetul 31

hesten med gjord om lendene, bukken, og en konge i spissen for sitt folk.


versetul 32

Har du vært så uforstandig at du har ophøiet dig, eller har du tenkt på ondt, da legg hånden på din munn!


versetul 33

For trykk på melk gir smør, og trykk på nese gir blod, og trykk på vrede* gir trette. # <* enn mere å egge den vrede.>

Capitole:


Cărți