Salomos Ordsprog

capitolul 20


Capitole:


versetul 1

Vinen er en spotter, sterk drikk volder støi, og hver den som raver av den, blir ikke vis.


versetul 2

Den redsel en konge vekker, er som løvens brøl; den som gjør ham vred, spiller sitt liv.


versetul 3

Det er en ære for en mann at han holder sig borte fra trette, men enhver dåre viser tenner.


versetul 4

Om vinteren vil den late ikke pløie, derfor søker han forgjeves efter grøde om høsten.


versetul 5

Tankene i en manns hjerte er et dypt vann, men en forstandig mann drar det op.


versetul 6

Mange mennesker roper høit, hver om sin kjærlighet; men hvem finner vel en trofast mann?


versetul 7

Den rettferdige vandrer i ustraffelighet; lykkelige er hans barn efter ham.


versetul 8

En konge som sitter på sitt dommersete, sikter og skiller ut alt ondt med sine øine.


versetul 9

Hvem kan si: Jeg har renset mitt hjerte, jeg er fri for min synd?


versetul 10

To slags vektstener og to slags mål - begge deler er en vederstyggelighet for Herren.


versetul 11

Allerede den unge gutt viser ved sine gjerninger om hans ferd vil bli ren og rett.


versetul 12

Øret som hører, og øiet som ser - Herren har skapt dem begge to.


versetul 13

Elsk ikke søvn, forat du ikke skal bli fattig! Lukk dine øine op, så får du brød nok å ete.


versetul 14

Dårlig, dårlig! sier kjøperen; men når han går bort, roser han sig.


versetul 15

Det er nok gull og perler i mengde, men kyndige leber er en kostelig ting.


versetul 16

Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for fremmedes skyld!


versetul 17

Brød vunnet ved svik smaker mannen søtt, men siden blir hans munn full av småsten.


versetul 18

Planer får fremgang ved rådslagning; søk veiledning også når du fører krig!


versetul 19

Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter, og med den som er åpenmunnet, skal du ikke ha noget å gjøre.


versetul 20

Den som banner sin far og sin mor, hans lampe skal slukne i belgmørke.


versetul 21

En arv som en fra først av har revet til sig, blir til sist uten velsignelse.


versetul 22

Si ikke: Jeg vil gjengjelde med ondt! Bi på Herren, og han skal frelse dig!


versetul 23

To slags vektstener er en vederstyggelighet for Herren, og falsk vekt er noget ondt.


versetul 24

Herren styrer mannens skritt; hvorledes skulde et menneske skjønne sin vei?


versetul 25

Det er farlig for et menneske at han i tankeløshet vier* noget til Gud og først bakefter overveier sine løfter. <* 3MO 27, 14 fg.>


versetul 26

En vis konge skiller ut de ugudelige og lar hjulet gå over dem.


versetul 27

Menneskets ånd er en Herrens lampe; den ransaker alle lønnkammerne i hans indre.


versetul 28

Miskunnhet og sanndruhet er en vakt om kongen, og han støtter sin trone ved miskunnhet.


versetul 29

De unges pryd er deres kraft, og de gamles ære er de grå hår.


versetul 30

Et tuktemiddel for de onde er buler og sår og slag, som trenger inn i hjertets indre.

Capitole:


Cărți