Salomos Ordsprog

capitolul 27


Capitole:


versetul 1

Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!


versetul 2

La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!


versetul 3

Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.


versetul 4

Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?


versetul 5

Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.


versetul 6

Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.


versetul 7

Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.


versetul 8

Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.


versetul 9

Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.


versetul 10

Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.


versetul 11

Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!


versetul 12

Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.


versetul 13

Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!


versetul 14

Den som velsigner sin venn med høi røst* tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse. # <* på en hyklersk måte.>


versetul 15

Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.


versetul 16

Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.


versetul 17

Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.


versetul 18

Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.


versetul 19

Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.


versetul 20

Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette.


versetul 21

Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.


versetul 22

Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.


versetul 23

Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!


versetul 24

For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.


versetul 25

Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,


versetul 26

så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,


versetul 27

og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.

Capitole:


Cărți