Salomos Ordsprog

capitolul 23


Capitole:


versetul 1

Når du sitter til bords med en fyrste, da skal du nøie akte på hvem du har for dig,


versetul 2

og sette en kniv på din strupe, hvis du er grådig.


versetul 3

Vær ikke lysten efter hans fine retter, for det er mat som kan svike!


versetul 4

Gjør dig ikke møie for å bli rik, la sådan klokskap fare!


versetul 5

Når du vender dine øine mot rikdommen, så er den borte. For den gjør sig visselig vinger, lik en ørn som flyver mot himmelen.


versetul 6

Et ikke den misunneliges brød, og vær ikke lysten efter hans fine mat!


versetul 7

For som han tenker i sin sjel, så er han; et og drikk, sier han til dig, men hans hjerte er ikke med dig.


versetul 8

Den matbit som du har ett, den vil du spy ut, og du har spilt dine vakre ord.


versetul 9

Tal ikke for dårens ører, for han forakter dine forstandige ord!


versetul 10

Flytt ikke det gamle grenseskjell, og kom ikke inn på farløses marker!


versetul 11

For deres løser er sterk, han skal føre deres sak mot dig.


versetul 12

Bøi ditt hjerte til tukt og dine ører til kunnskaps ord!


versetul 13

La ikke den unge være uten tukt! Når du slår ham med riset, skal han ikke dø.


versetul 14

Du slår ham med riset, men du frelser hans sjel fra dødsriket.


versetul 15

Min sønn! Er ditt hjerte vist, så skal også mitt hjerte glede sig,


versetul 16

og jeg skal juble i mitt indre når dine leber taler det som rett er.


versetul 17

La ikke ditt hjerte være nidkjært mot syndere, men alltid nidkjært for Herrens frykt!


versetul 18

Sannelig, det er en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.


versetul 19

Hør, min sønn, og bli vis og la ditt hjerte gå bent frem på veien!


versetul 20

Vær ikke blandt vindrikkere, blandt dem som fråtser i kjøtt!


versetul 21

For drankeren og fråtseren blir fattig, og søvn klær mannen i filler.


versetul 22

Hør på din far, som gav dig livet, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel!


versetul 23

Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom og tukt og forstand!


versetul 24

Den rettferdiges far skal juble; den som får en vis sønn, skal glede sig over ham.


versetul 25

La din far og din mor glede sig, og la henne som fødte dig, juble!


versetul 26

Min sønn! Gi mig ditt hjerte, og la dine øine ha lyst til mine veier!


versetul 27

For skjøgen er en dyp grav, og den fremmede kvinne en trang brønn;


versetul 28

ja, hun ligger på lur som en røver, og hun øker tallet på de troløse blandt menneskene.


versetul 29

Hvem roper: Akk? Hvem roper: Ve? Hvem har trette? Hvem har klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øine?


versetul 30

De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å prøve den krydrede drikk.


versetul 31

Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i begeret, hvor lett den går ned!


versetul 32

Til sist biter den som en slange og hugger som en huggorm;


versetul 33

dine øine vil se efter fremmede kvinner, og ditt hjerte tale forvendte ting,


versetul 34

og du blir lik en som sover midt ute på havet, lik en som sover i toppen av en mast.


versetul 35

[Du vil si:] De banket mig, det gjorde ikke ondt; de støtte mig, jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å få tak i enda mere.

Capitole:


Cărți