Salomos Ordsprog
capítulo 23
verso 1
Når du sitter til bords med en fyrste, da skal du nøie akte på hvem du har for dig,
verso 2
og sette en kniv på din strupe, hvis du er grådig.
verso 3
Vær ikke lysten efter hans fine retter, for det er mat som kan svike!
verso 4
Gjør dig ikke møie for å bli rik, la sådan klokskap fare!
verso 5
Når du vender dine øine mot rikdommen, så er den borte. For den gjør sig visselig vinger, lik en ørn som flyver mot himmelen.
verso 6
Et ikke den misunneliges brød, og vær ikke lysten efter hans fine mat!
verso 7
For som han tenker i sin sjel, så er han; et og drikk, sier han til dig, men hans hjerte er ikke med dig.
verso 8
Den matbit som du har ett, den vil du spy ut, og du har spilt dine vakre ord.
verso 9
Tal ikke for dårens ører, for han forakter dine forstandige ord!
verso 10
Flytt ikke det gamle grenseskjell, og kom ikke inn på farløses marker!
verso 11
For deres løser er sterk, han skal føre deres sak mot dig.
verso 12
Bøi ditt hjerte til tukt og dine ører til kunnskaps ord!
verso 13
La ikke den unge være uten tukt! Når du slår ham med riset, skal han ikke dø.
verso 14
Du slår ham med riset, men du frelser hans sjel fra dødsriket.
verso 15
Min sønn! Er ditt hjerte vist, så skal også mitt hjerte glede sig,
verso 16
og jeg skal juble i mitt indre når dine leber taler det som rett er.
verso 17
La ikke ditt hjerte være nidkjært mot syndere, men alltid nidkjært for Herrens frykt!
verso 18
Sannelig, det er en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.
verso 19
Hør, min sønn, og bli vis og la ditt hjerte gå bent frem på veien!
verso 20
Vær ikke blandt vindrikkere, blandt dem som fråtser i kjøtt!
verso 21
For drankeren og fråtseren blir fattig, og søvn klær mannen i filler.
verso 22
Hør på din far, som gav dig livet, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel!
verso 23
Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom og tukt og forstand!
verso 24
Den rettferdiges far skal juble; den som får en vis sønn, skal glede sig over ham.
verso 25
La din far og din mor glede sig, og la henne som fødte dig, juble!
verso 26
Min sønn! Gi mig ditt hjerte, og la dine øine ha lyst til mine veier!
verso 27
For skjøgen er en dyp grav, og den fremmede kvinne en trang brønn;
verso 28
ja, hun ligger på lur som en røver, og hun øker tallet på de troløse blandt menneskene.
verso 29
Hvem roper: Akk? Hvem roper: Ve? Hvem har trette? Hvem har klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øine?
verso 30
De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å prøve den krydrede drikk.
verso 31
Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i begeret, hvor lett den går ned!
verso 32
Til sist biter den som en slange og hugger som en huggorm;
verso 33
dine øine vil se efter fremmede kvinner, og ditt hjerte tale forvendte ting,
verso 34
og du blir lik en som sover midt ute på havet, lik en som sover i toppen av en mast.
verso 35
[Du vil si:] De banket mig, det gjorde ikke ondt; de støtte mig, jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å få tak i enda mere.
Libros
