Salomos Ordsprog
capítulo 24
verso 1
Vær ikke misunnelig på onde mennesker, og ha ikke lyst til å være med dem!
verso 2
For deres hjerte tenker bare på å ødelegge, og deres leber taler ulykke.
verso 3
Ved visdom bygges et hus, og ved forstand blir det trygget,
verso 4
og ved kunnskap fylles kammerne med all slags kostelig og herlig gods.
verso 5
En vis mann er sterk, og en kyndig mann øker sin kraft.
verso 6
Du skal søke veiledning når du fører krig; hvor det er mange rådgivere, er det frelse.
verso 7
Visdom er for høi for dåren; i byporten lukker han ikke sin munn op.
verso 8
Den som tenker ut onde råd, blir kalt en renkesmed.
verso 9
Dårskaps råd er synd, og en spotter er en vederstyggelighet blandt folk.
verso 10
Viser du dig motløs på trengselens dag, så er din kraft ringe.
verso 11
Frels dem som hentes til døden, og hold tilbake dem som føres skjelvende bort til retterstedet!
verso 12
Når du sier: Se, vi visste ikke noget om det, mon da ikke han skjønner det, han som veier hjertene, og han som gir akt på din sjel, mon ikke han vet det og gjengjelder enhver efter hans gjerninger?
verso 13
Et honning, min sønn, for den er god, og fin honning er søt for din gane!
verso 14
Akt visdommen like så gagnlig for din sjel! Har du funnet den, så er det en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.
verso 15
Lur ikke som en ugudelig på den rettferdiges bolig, ødelegg ikke hans hjem!
verso 16
For syv ganger faller den rettferdige og står op igjen, men de ugudelige kastes over ende når ulykken kommer.
verso 17
Når din fiende faller, må du ikke glede dig, og når han snubler, må ikke ditt hjerte fryde sig,
verso 18
forat ikke Herren skal se det og mislike det, så han vender sin vrede fra ham. # <* og til dig.>
verso 19
La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over de ugudelige!
verso 20
For de onde har ingen fremtid, de ugudeliges lampe slukner.
verso 21
Frykt Herren, min sønn, og kongen! Med folk som setter sig op mot dem, må du ikke ha noget å gjøre;
verso 22
for ulykken kommer brått over dem, og ødeleggelsen fra dem begge* - hvem kjenner den? # <* Gud og kongen.>
verso 23
Også disse ordsprog er av vismenn: Dommeren bør ikke gjøre forskjell på folk.
verso 24
Den som sier til den skyldige: Du er uskyldig, ham vil folkeslagene forbanne, ham vil folkene ønske ondt over;
verso 25
men dem som straffer ham, skal det gå vel, og lykke og velsignelse skal komme over dem.
verso 26
Kyss på leber gir den som svarer med rette ord.
verso 27
Fullfør din gjerning der ute og gjør den ferdig på marken! Siden kan du bygge ditt hus.
verso 28
Vær ikke vidne mot din næste uten årsak! Eller skulde du gjøre svik med dine leber?
verso 29
Si ikke: Som han har gjort mot mig, således vil jeg gjøre mot ham; jeg vil gjengjelde enhver efter hans gjerninger.
verso 30
Jeg kom gående forbi en lat manns mark, et uforstandig menneskes vingård,
verso 31
og se, den var helt overgrodd med tistler; nesler skjulte dens bunn, og stengjerdet om den var revet ned.
verso 32
Og jeg, jeg blev det var, jeg gav akt på det; jeg så det og tok lærdom av det:
verso 33
[Sier du:] La mig ennu sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile -
verso 34
så kommer armoden over dig som en landstryker, og nøden som en mann med skjold.
Libros
