Salomos Ordsprog

chapter 17


Chapters:


verse #1

Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.


verse #2

En klok tjener får råde over en dårlig sønn, og iblandt brødrene får han del i arven.


verse #3

Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er Herren.


verse #4

Den onde akter på ondskaps lebe; løgneren lytter til ødeleggelses tunge.


verse #5

Den som spotter den fattige, håner hans skaper; den som gleder sig over ulykke, skal ikke bli ustraffet.


verse #6

De gamles krone er barnebarn, og barns pryd er deres fedre.


verse #7

Det sømmer sig ikke for dåren å tale store ord, enn mindre for den høibårne å tale løgn.


verse #8

Gave er en edelsten i dens øine som får den; hvor den kommer, gjør den lykke.


verse #9

Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper op en sak, skiller venn fra venn.


verse #10

Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.


verse #11

En ond manns hu står bare til gjenstridighet, og en ubarmhjertig engel sendes imot ham.


verse #12

Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn en dåre i hans dårskap.


verse #13

Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike.


verse #14

Å begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom!


verse #15

Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to en vederstyggelighet for Herren.


verse #16

Hvad hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?


verse #17

En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.


verse #18

Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin næste.


verse #19

Den som elsker trette, elsker synd; den som gjør sin dør høi, søker sin egen undergang.


verse #20

Den som er falsk i hjertet, finner intet godt, og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.


verse #21

Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede.


verse #22

Et glad hjerte gir god lægedom, men et nedslått mot tar margen fra benene.


verse #23

Den ugudelige tar gaver ut av barmen for å bøie rettens gang.


verse #24

Den forstandige har visdommen for øie, men dårens øine er ved jordens ende.


verse #25

En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham.


verse #26

Å straffe også den rettferdige er ikke godt; å slå edle menn er tvert imot all rett.


verse #27

Den som er sparsom med sine ord, er klok, og den koldsindige er en forstandig mann.


verse #28

Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine leber lukket.

Chapters:


Books