Jobs

Chapters:

… 37 38 39 40 41 42   ⇤ ← 41 → ⇥

verse #1

Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?

verse #2

Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.

verse #3

Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.

verse #4

Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?

verse #5

Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.

verse #6

Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.

verse #7

De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.

verse #8

Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.

verse #9

Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.

verse #10

Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.

verse #11

Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.

verse #12

Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.

verse #13

På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.

verse #14

Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.

verse #15

Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.

verse #16

Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.

verse #17

Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.

verse #18

Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.

verse #19

Buens sønn* jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den. # <* pilen.>

verse #20

Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.

verse #21

På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.

verse #22

Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.

verse #23

Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.

verse #24

Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.

verse #25

Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.

Chapters:

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42