Jobs

Capitole:

… 37 38 39 40 41 42   ⇤ ← 41 → ⇥

versetul 1

Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?

versetul 2

Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.

versetul 3

Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.

versetul 4

Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?

versetul 5

Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.

versetul 6

Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.

versetul 7

De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.

versetul 8

Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.

versetul 9

Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.

versetul 10

Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.

versetul 11

Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.

versetul 12

Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.

versetul 13

På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.

versetul 14

Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.

versetul 15

Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.

versetul 16

Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.

versetul 17

Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.

versetul 18

Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.

versetul 19

Buens sønn* jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den. # <* pilen.>

versetul 20

Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.

versetul 21

På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.

versetul 22

Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.

versetul 23

Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.

versetul 24

Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.

versetul 25

Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.

Capitole:

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42