Jobs

Capitole:

… 18 19 20 21 22 …   ⇤ ← 20 → ⇥

versetul 1

Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:

versetul 2

Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;

versetul 3

hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.

versetul 4

Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,

versetul 5

at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?

versetul 6

Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,

versetul 7

så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?

versetul 8

Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.

versetul 9

Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.

versetul 10

Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.

versetul 11

Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.

versetul 12

Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,

versetul 13

sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,

versetul 14

så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.

versetul 15

Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.

versetul 16

Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.

versetul 17

Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.

versetul 18

Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.

versetul 19

For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;

versetul 20

han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.

versetul 21

Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.

versetul 22

Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.

versetul 23

For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.

versetul 24

Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.

versetul 25

Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.

versetul 26

Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.

versetul 27

Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.

versetul 28

Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.

versetul 29

Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.

Capitole:

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42