Jobs

Chapters:

… 18 19 20 21 22 …   ⇤ ← 20 → ⇥

verse #1

Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:

verse #2

Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;

verse #3

hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.

verse #4

Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,

verse #5

at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?

verse #6

Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,

verse #7

så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?

verse #8

Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.

verse #9

Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.

verse #10

Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.

verse #11

Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.

verse #12

Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,

verse #13

sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,

verse #14

så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.

verse #15

Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.

verse #16

Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.

verse #17

Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.

verse #18

Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.

verse #19

For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;

verse #20

han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.

verse #21

Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.

verse #22

Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.

verse #23

For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.

verse #24

Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.

verse #25

Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.

verse #26

Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.

verse #27

Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.

verse #28

Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.

verse #29

Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.

Chapters:

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42