Jobs

chapter 13


Chapters:


verse #1

Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig.


verse #2

Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder.


verse #3

Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud.


verse #4

Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger.


verse #5

Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom.


verse #6

Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber!


verse #7

Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik?


verse #8

Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud?


verse #9

Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske?


verse #10

Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham.


verse #11

Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder?


verse #12

Eders tankesprog er askesprog; eders skanser* blir til skanser av ler. # <* d.e. bevisgrunner.>


verse #13

Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!


verse #14

Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner? Jeg vil legge mitt liv i min hånd. # <* søke å redde mitt liv.> # <** sette det på spill.>


verse #15

Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn.


verse #16

Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn.


verse #17

Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører!


verse #18

Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett.


verse #19

Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden.


verse #20

Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn:


verse #21

Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig!


verse #22

Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!


verse #23

Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!


verse #24

Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende?


verse #25

Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? -


verse #26

siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger


verse #27

og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler,


verse #28

og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.

Chapters:


Books