Jobs

Chapters:

… 22 23 24 25 26 …   ⇤ ← 24 → ⇥

verse #1

Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?

verse #2

Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.

verse #3

Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.

verse #4

Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.

verse #5

Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.

verse #6

På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.

verse #7

Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.

verse #8

Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.

verse #9

Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.

verse #10

Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.

verse #11

Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.

verse #12

Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.

verse #13

Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.

verse #14

Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.

verse #15

Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.

verse #16

I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.

verse #17

For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.

verse #18

Hastig* rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene. # <* mener I.>

verse #19

Tørke og hete sluker snevann, dødsriket dem som synder.

verse #20

Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.

verse #21

Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.

verse #22

Men* Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet. # <* Dette er Jobs svar.>

verse #23

Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.

verse #24

De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.

verse #25

Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?

Chapters:

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42