Jobs

chapter 15


Chapters:


verse #1

Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:


verse #2

Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?


verse #3

Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?


verse #4

Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;


verse #5

for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.


verse #6

Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.


verse #7

Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?


verse #8

Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?


verse #9

Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?


verse #10

Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.


verse #11

Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?


verse #12

Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -


verse #13

siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.


verse #14

Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?


verse #15

Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,


verse #16

langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann. # <* d.e. er like så begjærlig efter å gjøre urett som den tørstige er efter vann.>


verse #17

Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,


verse #18

det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,


verse #19

til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.


verse #20

En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.


verse #21

Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.


verse #22

Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.


verse #23

Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side .


verse #24

Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,


verse #25

fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,


verse #26

stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,


verse #27

fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend


verse #28

og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.


verse #29

Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.


verse #30

Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans* munns ånde. # <* Guds. JBS 4, 9. JES 11, 4.>


verse #31

Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.


verse #32

Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.


verse #33

Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;


verse #34

for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.


verse #35

De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.

Chapters:


Books