Jobs

chapter 22


Chapters:


verse #1

Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:


verse #2

Kan vel en mann være til gagn for Gud? Nei, bare sig selv gagner den forstandige.


verse #3

Er det til nogen nytte for den Allmektige at du er rettferdig, eller til nogen vinning at du vandrer ulastelig?


verse #4

Er det for din gudsfrykts skyld han refser dig eller går i rette med dig?


verse #5

Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende?


verse #6

Du tok jo pant av dine brødre uten grunn og drog klærne av de nakne.


verse #7

Du gav ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød.


verse #8

Men den som gikk frem med vold, han fikk landet i eie, og den som var høit aktet, bodde i det.


verse #9

Enker har du latt fare tomhendt, og farløses armer blev knust.


verse #10

Derfor er det snarer rundt omkring dig, og en hastig redsel forferder dig.


verse #11

Eller ser du ikke mørket og den vannflom som dekker dig?


verse #12

Er ikke Gud høi som himmelen? Og se de øverste stjerner, hvor høit de står!


verse #13

Og du sier: Hvad vet Gud? Kan han vel dømme gjennem mørket?


verse #14

Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noget, og på himmelens hvelving vandrer han.


verse #15

Vil du følge den sti som syndens menn vandret på i de gamle dager,


verse #16

de som blev bortrykket før tiden, og under hvis føtter grunnen fløt bort som en strøm,


verse #17

de menn som sa til Gud: Vik fra oss, og som spurte hvad den Allmektige vel skulde kunne gjøre for dem,


verse #18

enda han hadde fylt deres hus med det som var godt? - Men de ugudeliges tanker er lang fra mine tanker. -


verse #19

De rettferdige så det* og gledet sig, og de uskyldige spottet dem: # <* JBS 22, 16.>


verse #20

Sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ild har fortært deres overflod.


verse #21

Forlik dig nu med ham, så vil du få fred! Og så skal lykke times dig.


verse #22

Ta imot lærdom av hans munn og legg dig hans ord på hjerte!


verse #23

Vender du om til den Allmektige, da skal din lykke bli bygget op igjen; men du må få urett bort fra dine telt.


verse #24

Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blandt bekkenes stener!


verse #25

Så skal den Allmektige være ditt gull, være som dynger av sølv for dig,


verse #26

for da skal du glede dig i den Allmektige og løfte ditt åsyn til Gud.


verse #27

Du skal bede til ham, og han skal høre dig, og du skal opfylle dine løfter,


verse #28

og setter du dig noget fore, da skal det lykkes for dig, og over dine veier skal det skinne lys;


verse #29

når de fører nedover, skal du si: Opover! Han skal frelse den som slår sitt øie ned;


verse #30

han skal redde endog den som ikke er uskyldig; ved dine henders renhet skal han bli reddet. # <* når du beder for ham. 1TI 2, 8. JAK 5 16.>

Chapters:


Books