Jobs

22. fejezet


Fejezetek:


1. vers

Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:


2. vers

Kan vel en mann være til gagn for Gud? Nei, bare sig selv gagner den forstandige.


3. vers

Er det til nogen nytte for den Allmektige at du er rettferdig, eller til nogen vinning at du vandrer ulastelig?


4. vers

Er det for din gudsfrykts skyld han refser dig eller går i rette med dig?


5. vers

Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende?


6. vers

Du tok jo pant av dine brødre uten grunn og drog klærne av de nakne.


7. vers

Du gav ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød.


8. vers

Men den som gikk frem med vold, han fikk landet i eie, og den som var høit aktet, bodde i det.


9. vers

Enker har du latt fare tomhendt, og farløses armer blev knust.


10. vers

Derfor er det snarer rundt omkring dig, og en hastig redsel forferder dig.


11. vers

Eller ser du ikke mørket og den vannflom som dekker dig?


12. vers

Er ikke Gud høi som himmelen? Og se de øverste stjerner, hvor høit de står!


13. vers

Og du sier: Hvad vet Gud? Kan han vel dømme gjennem mørket?


14. vers

Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noget, og på himmelens hvelving vandrer han.


15. vers

Vil du følge den sti som syndens menn vandret på i de gamle dager,


16. vers

de som blev bortrykket før tiden, og under hvis føtter grunnen fløt bort som en strøm,


17. vers

de menn som sa til Gud: Vik fra oss, og som spurte hvad den Allmektige vel skulde kunne gjøre for dem,


18. vers

enda han hadde fylt deres hus med det som var godt? - Men de ugudeliges tanker er lang fra mine tanker. -


19. vers

De rettferdige så det* og gledet sig, og de uskyldige spottet dem: # <* JBS 22, 16.>


20. vers

Sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ild har fortært deres overflod.


21. vers

Forlik dig nu med ham, så vil du få fred! Og så skal lykke times dig.


22. vers

Ta imot lærdom av hans munn og legg dig hans ord på hjerte!


23. vers

Vender du om til den Allmektige, da skal din lykke bli bygget op igjen; men du må få urett bort fra dine telt.


24. vers

Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blandt bekkenes stener!


25. vers

Så skal den Allmektige være ditt gull, være som dynger av sølv for dig,


26. vers

for da skal du glede dig i den Allmektige og løfte ditt åsyn til Gud.


27. vers

Du skal bede til ham, og han skal høre dig, og du skal opfylle dine løfter,


28. vers

og setter du dig noget fore, da skal det lykkes for dig, og over dine veier skal det skinne lys;


29. vers

når de fører nedover, skal du si: Opover! Han skal frelse den som slår sitt øie ned;


30. vers

han skal redde endog den som ikke er uskyldig; ved dine henders renhet skal han bli reddet. # <* når du beder for ham. 1TI 2, 8. JAK 5 16.>

Fejezetek:


Könyvek