Jobs
capítulo 22
verso 1
Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
verso 2
Kan vel en mann være til gagn for Gud? Nei, bare sig selv gagner den forstandige.
verso 3
Er det til nogen nytte for den Allmektige at du er rettferdig, eller til nogen vinning at du vandrer ulastelig?
verso 4
Er det for din gudsfrykts skyld han refser dig eller går i rette med dig?
verso 5
Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende?
verso 6
Du tok jo pant av dine brødre uten grunn og drog klærne av de nakne.
verso 7
Du gav ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød.
verso 8
Men den som gikk frem med vold, han fikk landet i eie, og den som var høit aktet, bodde i det.
verso 9
Enker har du latt fare tomhendt, og farløses armer blev knust.
verso 10
Derfor er det snarer rundt omkring dig, og en hastig redsel forferder dig.
verso 11
Eller ser du ikke mørket og den vannflom som dekker dig?
verso 12
Er ikke Gud høi som himmelen? Og se de øverste stjerner, hvor høit de står!
verso 13
Og du sier: Hvad vet Gud? Kan han vel dømme gjennem mørket?
verso 14
Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noget, og på himmelens hvelving vandrer han.
verso 15
Vil du følge den sti som syndens menn vandret på i de gamle dager,
verso 16
de som blev bortrykket før tiden, og under hvis føtter grunnen fløt bort som en strøm,
verso 17
de menn som sa til Gud: Vik fra oss, og som spurte hvad den Allmektige vel skulde kunne gjøre for dem,
verso 18
enda han hadde fylt deres hus med det som var godt? - Men de ugudeliges tanker er lang fra mine tanker. -
verso 19
De rettferdige så det* og gledet sig, og de uskyldige spottet dem: # <* JBS 22, 16.>
verso 20
Sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ild har fortært deres overflod.
verso 21
Forlik dig nu med ham, så vil du få fred! Og så skal lykke times dig.
verso 22
Ta imot lærdom av hans munn og legg dig hans ord på hjerte!
verso 23
Vender du om til den Allmektige, da skal din lykke bli bygget op igjen; men du må få urett bort fra dine telt.
verso 24
Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blandt bekkenes stener!
verso 25
Så skal den Allmektige være ditt gull, være som dynger av sølv for dig,
verso 26
for da skal du glede dig i den Allmektige og løfte ditt åsyn til Gud.
verso 27
Du skal bede til ham, og han skal høre dig, og du skal opfylle dine løfter,
verso 28
og setter du dig noget fore, da skal det lykkes for dig, og over dine veier skal det skinne lys;
verso 29
når de fører nedover, skal du si: Opover! Han skal frelse den som slår sitt øie ned;
verso 30
han skal redde endog den som ikke er uskyldig; ved dine henders renhet skal han bli reddet. # <* når du beder for ham. 1TI 2, 8. JAK 5 16.>
Libros
