Jobs
capítulo 9
verso 2
Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?
verso 3
Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.
verso 4
Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,
verso 5
han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,
verso 6
som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,
verso 7
som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,
verso 8
som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,
verso 9
som har skapt Bjørnen, Orion* og Syvstjernen* og Sydens stjernekammere, # <* forskjellige stjernebilleder, JBS 38, 31 fg. AMO 5, 8.>
verso 10
som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?
verso 11
Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.
verso 12
Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?
verso 13
Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.
verso 14
Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,
verso 15
jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!
verso 16
Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,
verso 17
han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,
verso 18
som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.
verso 19
Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?
verso 20
Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.
verso 21
Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.
verso 22
Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.
verso 23
Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.
verso 24
Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da? # <* så de ikke kan skjelne rett fra urett.>
verso 25
Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;
verso 26
de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.
verso 27
Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,
verso 28
da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.
verso 29
Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?
verso 30
Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,
verso 31
da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.
verso 32
For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;
verso 33
det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.
verso 34
Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!
verso 35
Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik* er jeg ikke, det vet jeg med mig selv. # <* d.e. slik at jeg skulde reddes for ham.>
Libros
