Jobs

capítulo 33


Capítulos:


verso 1

Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!


verso 2

Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.


verso 3

Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.


verso 4

Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.


verso 5

Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!


verso 6

Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.


verso 7

Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.


verso 8

Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:


verso 9

Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;


verso 10

men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;


verso 11

han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.


verso 12

Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.


verso 13

Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.


verso 14

Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.


verso 15

I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,


verso 16

da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,


verso 17

for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,


verso 18

for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.


verso 19

Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.


verso 20

Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.


verso 21

Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;


verso 22

hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.


verso 23

Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,


verso 24

da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.


verso 25

Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.


verso 26

Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.


verso 27

Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;


verso 28

han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.


verso 29

Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann


verso 30

for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.


verso 31

Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.


verso 32

Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.


verso 33

Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.

Capítulos:


Libros