Jobs
capítulo 5
verso 1
Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig?
verso 2
For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.
verso 3
Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.
verso 4
Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.
verso 5
De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.
verso 6
For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;
verso 7
men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.
verso 8
Men jeg vilde* vende mig til Gud og overlate min sak til ham, # <* om jeg var i ditt sted.>
verso 9
han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,
verso 10
som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,
verso 11
som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,
verso 12
som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,
verso 13
han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;
verso 14
om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.
verso 15
Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,
verso 16
og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.
verso 17
Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!
verso 18
For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.
verso 19
I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.
verso 20
I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold.
verso 21
For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.
verso 22
Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte;
verso 23
for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.
verso 24
Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne.
verso 25
Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.
verso 26
Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.
verso 27
Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!
Libros
